Torsdagen var en tung dag. Varmen og litt for lite å drikke og spise. Tilbake på CRLA tok jeg meg en ringerunde hjem og fikk snakket med pappa og lillesøster og en time i spansk «konversasjon». Det går tregt med spansken. Jeg er ikke den personen som prater mest eller gjør mest ut av meg selv, men jeg føler jeg prøver for hver dag jeg er her!
Men som nevnt tidligere; etter det tunge, må det også komme noe godt:
Etter at timene til de andre elevene var ferdige, ble jeg invitert med til en NYDELIG restaurant utenfor skoleområdet. Jeg og fem andre. De fleste var elever som har startet nå nylig. Selv om jeg ikke kan stort mer av spansken ennå enn det grunnleggende, var det godt å få møte nye folk, øve seg og få følelsen av det i hvert fall er NOE du kan. Å høre fra andre mennesker at du er flink når du i utgangspunktet ikke føler deg som det, gjør godt!

På restauranten hersket det en avslappende atmosfære. Der kelnerne snakket engelsk hvis du satt deg fast, en fiskedam med fossefall og orkideer på et par av bordene.
Dessverre har jeg ikke bilder av den herlige varme sjokoladen jeg bestilte, men jeg skal prøve å beskrive den:
Det begynte å bli sent på ettermiddagen. Tiden det tok for å lage den og servere, er forståelig: Det er den første sjokoladen jeg har fått på bordet der jeg ikke kunne drikke den med en gang fordi koppen var for varm til å holde i.
Sjokoladen bredte seg i kroppen som et varmt teppe. Jeg priser med lykkelig over valget mitt. At jeg ikke valgte en halv liter med den like gode milkshaken av vanilje eller sjokolade som jeg fikk smake! <3

//
Thursday was a hard day. The heat and a to little to drink and eat. Back at CRLA I made a «calling round» home and I got to talk to my dad and my little sister and an hour in Spanish conversation. My Spanish is slow
I am not a person who talks most and do most therefor is the oral way – which is the best way to learning – difficult, but I have to try. I feel that I try every day that I`m here.
But as I mention earlier; after the heavy stuff, something good has to come out of it:

After the classes for the other students, I got invited to beautiful restaurant. Me and five others. Most of them were just startet. Even if I don’t understand much of the Spanish other than the basics yet, it was good meeting new people, practice and get the feeling that there is something you are good at. To hear from other people that you`re doing great when you don’t feel it yourself, it do me good!
At the restauranten, it was a relaxing atmosphere, which was much needed. The waiters spoke english if you were stuck. A small fishing pond with a waterfall and orkids at a couple of the tables.
Unfortunately I don’t have pictures of the delicious warm chocolate but I`ll describe it as best I can:
It was getting late in the afternoon. The time it took to make and serve is understandable: It is the first hot chocolate I`ve ordered which I could not drink at once, because the cup was too warm to hold.
The chocolate spread as a warm blanket. I`m pleased with my choice. That I did not have a half litre of the vanilla or the chocolate milkshake that the others let me taste which was just as good! <3

Avskjeder er aldri lett// Saying goodbye is never easy

Jeg har tatt en avskjed denne uka. Tre flotte jenter: To fra USA og en fra Japan!
Takk for fine stunder rundt middagsbordet hos vertsfamilien vår, takk for en herlig treningsøkt. Det eneste er at jeg angrer litt på at jeg ikke ble med dere på turene deres. Jeg vil ønske dere alle lykke til videre og håper at jeg ser dere igjen en dag! <3

I`ve been saying goodbye to someone this week: Three very nice girls. Two from the United States and one from Japan.
Thank you for the wonderful times at the dinner table with our hostfamily, thank you for a wonderful work out!
The only thing I regret is that I didn`t went on the trips with you. I wish you all the best of luck and I hope I see you again some day
<3

Selv om CRLA er der for deg hele tiden om du trenger hjelp, føles det ut som om tryggheten dabber av. Ikke misforstå meg, de legger et FLOTT grunnlag, men du starter ikke lengre dagene med viten om at det er rom for feil og at noen retter deg opp i feilene som du begår hva gjelder spansken. Du starter dagene ved å må stole på at spansken din er OK for de timene du er jobb. Du må selv jobbe deg ut av vanskelige setninger og jobbe med deg selv for å forstå mer. Det er en utfordring du garantert kommer til å huske å ta med deg så hele livet!
Jeg liker derfor å ta turen til skolen etter jobben som frivillig. Det er det stedet jeg føler meg tryggest bortsett fra hjemmet hos vertsfamilien min.
Dessverre har jeg ikke lov til å ta bilde av mitt nye prosjekt, men det kan si, er at jeg jobber på et barnehjem. Det er unger fra null til fire-fem år. De er så søte! Det å i tillegg få jobbe med en som snakker samme språk som meg gir meg en trygghet i arbeidstiden. Ei veldig trivelig jente fra Kristiansand!

//

Even if CRLA are there for you if you need it, it feels like the safety is further away.
Don`t misunderstand me, they are making a GREAT basic. But you`re not starting the days anymore when you know that there is room for mistakes cause they are there to guide you in your Spanish. You start the days that you have to trust that your Spanish is OK for the hours you are working. You alone, must work out the difficult sentences and you have to work to understand more. It is a challenge you are guaranteed to remember and take with you the rest of your life!

Therefor I like to go back to the school after my working hours as a volunteer. It is the place I feel safe except with my hostfamily.

Unfortunately I`m not allowed to take pictures of my new project, but what I can say is that I`m working at a child home. There are children from cero to four-five years old. They are so cute! Also I`m working someone who speak the same language as me, gives me a bit of safeness while I`m working. She is a very nice girl from Kristiansand.

Før jeg starter mitt nye eventyr, vil jeg fortelle dere litt om hvordan det har vært:
1. Hjemlengsel vokser du ikke av deg.
2. Skolen er fantastisk.
3. Jeg fikk bevist min framgang i spansken min siste dag på skolen
4. Helgen
5. Nervøsitet
6. Kommenter gjerne på Facebook, Instagram under brukernavnet mitt: dina.mathisen eller her på bloggen om hva dere vil jeg skal skrive!

1) Siste gang jeg hadde en slik hjemlengsel tror jeg foreldrene mine husker: Jeg tror jeg var cirka ti år gammel. Jeg var på Vestlandet hos onkel og tante og søskenbarna mine (på pappas side). Etter noen dager fikk de telefoner til London om at måtte bli henta.
qDet har ikke alltid vært lett å være på andre siden av verden, følt meg alene og slitt med språket. De dagene jeg har tid til å tenke, tenker jeg på vennene mine, katta, mamma og pappa og på lillesøster som skal ha baby. Før jeg kommer hjem er jeg blitt tante til en liten gutt <3

2) CRLA (Costa Rica Learning Academy) er en av de beste skolene jeg har gått på! Hjelp har du 24/7 om du trenger å prate, eller om du vil ut av byen. Professorene er også kjempeflink og jeg har vært heldig med den jeg har hatt og lært det grunnleggende før frivillighets prosjektet mitt.

3) Den siste dagen fikk jeg virkelig prøvd meg i spansken før jobben. Jeg og professoren min drog til universitetet der oppgaven min var å huke tak i folk og snakke med dem. Slike spørsmål som hva de studerte, eller jobbet som om de likte skolen, hvor lenge de hadde studert. Jeg valgte å prate med dem alene og det er jeg så glad for! Hvis jeg hadde hatt professoren min med, vet jeg at jeg hadde gått i en felle: Han hadde stått for det meste av snakkingen og jeg hadde gjemt meg bak han. Jeg fikk brukt mine egne ord, egne setninger, kroppsspråk om nødvendig. Jeg trengte ikke engang å «jukse» ved å bruke google oversetter med dårlig nettverk.

Jeg fikk bevist for meg selv at jeg har lært noe. Jeg har blitt bedre! Selv om jeg ikke forstår lange setninger ennå, vet jeg at det blir bedre!

4. Lørdagen ble tilbrakt i en by som heter Jaco. Stranden der er fantastisk. Men her kommer det en fakta om Dina: Hun liker bedre basseng enn strender. Hun føler meg tryggere. Nært stranden cirka femti meter var det et lite hotell med basseng hun fikk være på!
Søndagen var jeg i San Josè sentrum. Et museum rett ved national teateret. Det var et museum om gull, steinalderen og hvilke personer og dyr som er på de fargerike sedlene her i Costa Rica.

5. Til slutt vil jeg skryte litt av meg selv! Jeg er her. Jeg valgte dette. Det er et eventyr fra ende til annen, men det er også kjempeskummelt! På torsdagen forrige uke da jeg fikk diplomet møtte jeg en fyr som akkurat hadde startet. Han så på meg at jeg var nervøs. Han sa at jeg ikke hadde følelsen av nervøsitet, men heller følelsen av å være modig. På mandag er jeg ute på ukjent grunn igjen. Nå som jeg endelig hadde funnet meg til rette og fått slappet av, blir jeg kastet ut i det som kjennes som et annet univers! Jeg synes jeg er tøff! Språket jeg skal bruke er selvfølgelig spansk. Det er nå det begynner!

//

One month down – Five more to go!
Before I start my new adventure I want to tell you about how it`s been:
1) Homesickness does not get better with age.
2) The school is amazing !
3) I got to prove my progress in my Spanish my last day at school.
4) The weekend
5) I`m nervous
6) Feel free to comment on facebook, Instagram or on my blog if there`s anything you want me to write about!

1) The last time I`ve been homesick like this I think my parents can remember:
I think I was about ten years old. I was on holiday west in Norway to visit my aunt and uncle and my cousins. (My dad`s side of the family) After a few days they got a phone call from me when they were in London at their holiday that they had to pick me up.
It has not always been easy to be at the other side of the world. It has been days that`ve felt loneliness, struggling with the language. The days I`ve had time to think I think about my friends, my cat, my mom and dad, and my little sister who is having a baby. Before I get back to Norway I will be an aunt for a little boy <3

2) CRLA (Costa Rica Learning Academy) is one of the best schools I`ve ever been to! You have help 24/7. They are there for you if you need to talk, or if you want to get out of the city. The professors are also very nice. I`ve been lucky with the professor I got and I`ve learned the basics before my volunteer project.

3) The last day at the school I got to really try my Spanish before my work. Me and my professor went to the university. My task was to “grab” some people and to talk Spanish to them. Questions as what their were studying or worked as, if they liked the school, for how long the where studying. I chose to talk to them myself and I`m so glad I did! I`ve had my professor there, I know I would walk into a trap: I would have done the talking and I would been hiding behind him. I got to use my own words, own sentences, my body language if necessary. I didn`t even had to “cheat” to use a google translator with a bad wifi.

4. The weekend
The Saturday I spent in a city outside San Jose. A city called «Jaco». The beach is amazing. But here is a fact about Dina:
She likes the pools better than beaches. She feel more safe.
Close to the beach it was a little hotel which had a pool she were allowed to stay!
Saturday I went to sentrum of San Jose. A museum next to the national theatre. It was about gold, and “The stone age” and which persons and animals who is on the money bills here in Costa Rica.

5)
I want to give myself “a pat on the back” I chose this. It`s an adventure indeed, but it`s also scary as HELL!

At Thursday last week when I got my diploma I met a guy. He could tell I was nervous. He didn`t called it nervousness. I told me as I was brave.
On Monday I`m at an unknown path again. I finally got settled, to relax a bit and then I`m trown out in which seems as a different universe! I think I`m brave. The language I`ll be using is of course Spanish. It`s starting now. Wish me luck!

FELIZ CUMPLEANOS BRYAN!

Det sto på tavlen på skolen i dag.
Som bursdagsbarn vant han også kahooten som professoren vår hadde laget for oss.

Vi ser Dina har slitt med spansken, de to andre gutta er laaangt foran henne… Kanskje lunsjpausen kan hjelpe…?
Og hun karer seg opp til en andreplass i kahooten! Det tror jeg hun trengte etter å ha tapt hvert spill som har vært arrangert! Gratulerer!

Det var meg som lekte kommentator. Ja. En andreplass. Vi rakk ikke alle 56 spørsmålene før lunsj, men etter en times pause gikk det bedre. Jaja, noen av spørsmålene var repetisjon, men det var heller et plusstegn for da fikk jeg rettet opp feilene.
På slutten av spansktimene der vi spilte UNO gav jeg opp der jeg lot professoren (som ville ha vunnet over meg uansett) vinne. Det er forskjell på å gi opp og å vite når du har fått nok.
Til slutt ble dagen avsluttet med en annerledes men en god form for trening. Rulleskøyter. Sist gang jeg brukte det var i ti – tolvårs aldere iført kne, albu, og håndleddbeskyttelse pluss hjelm. Denne gangen var det ingen beskyttelse å hente. Du måtte stole på din egen balanse og tåle slagene og blåmerkene som kom da du traff det harde underlaget!
Takk, Cloud! 😀
Bildene ser dere på instagram!
Brukernavnet er dina.mathisen

//

FELIZ CUMPLEANOS BRYAN!

It was standing on the board at school today.
As a birthday boy, he won the Kahoot that our professor had made for us.

We can see Dina is struggling with her spansish. The other guys are faaaar ahead of her… Maybe the lunch break will help her…?
And she makes it a second place in the Kahoot! I think she needed it after losing every game being organized! Congratulations!

That was me a commentator. Yes, it was a second place. We didn`t make the 56 questions before lunch, but after an hour break it got better! Yeah, yeah… some of the questions was on repeat, but it was a positive sign, because then I learned from my mistakes.
At the end of the classes, where we played the game UNO, I gave up and let my professor (he would have won anyway), win. It is a different between giving up and to know when you`ve had enough.
The day ended with a different but GOOD work out: Rollerskates. Last time I hade roller skates, I think I was maybe ten or twelve years old. Then I had protection for my knees, elbow and wrist plus a helmet.
This time though, it was no protection. You had to trust your own balance and take the hits and the bruises when you landed of the hard floor.
Thank you, Cloud 😀

You can see the pictures on instagram!
My username is dina.mathisen

Du drog før vi rakk å si ordentlig ha det. Derfor rakk jeg ikke å ta et bilde av bare deg. Jeg lovet deg og Miranda et eget innlegg. Vær så god, min venn. Her er det.
Jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med deg. Takk for alt du har vist meg og for hjelp hvis jeg trengte det med oversettelse og andre ting.
Du kommer til å bli en flott prest en dag. Meningheten vil være så heldig å ha deg som leder!
Takk for alt og lykke til videre!

You left before we could say a proper goodbye. There for I was not able to take a picture of YOU.
I promised you and Miranda Your own post. Here you go my friend, here it is:
I`m so glad I got to know you. Thank you for everything you`ve shown me and for help if I needed it. WIth the translation and other things.
You`re going to be a wonderful priest some day. I dont know how to say this in english, but «The congreation» will be so lucky to have you as their leader.
Thank you for everything and good luck! 

Jeg er nybegynner på å blogge. Jeg er jeg ikke den mest pålitelige, grunnet av jeg har ventet på noe å dele med dere.
Dessverre har jeg ikke bilder fra den fantastiske lørdagen annet enn bilder av dårlige kvalitet tatt gjennom bussruten.
Franå av vil jeg dele bildene med dere som jeg tar gjennom Instagram. Der er de av bedre kvalitet enn på bloggen. I tillegg er det ikke alle bilder som jeg ønsker å laste opp som går. De er for store. Så instagram kontoen og bloggen velger jeg å sammenslå.
Jeg valgte å dra på en av turene fra en brosjyre som skolen hadde liggende. Jeg valgte å dra på rafting. Det sto mellom å dra til en av strendene der du får opplevd flere dyrearter eller noe med fart og spenning. Jeg har reist til Syden flere ganger og opplevd strandlivet på et av prosjektene mine som frivillig får jeg opplevd forskjellige dyrearter. Jeg bestemte meg for at etter en strevsom og lang uke jeg trengte noe med fart og adrenalin og moro.
Dagen starter tidlig, 05.30 er jeg og tre andre jenter som er fra huset, klare for dagen. Alle tre har humøret oppe for eventyrene som venter oss, selv om solen ikke har stått opp ennå. Det er virkelig herlig å slippe morgengrettenheten! De har vært på samme rafting som jeg skal på. De skulle på en overnattingstur til en av vulkanene.
Det er en lang busstur til frokosten og når jeg kommer fram spiser jeg som om jeg ikke har sett mat før. Det er det som det er mest vanlig å servere her: Gallopinto. Det er en rett med ris og bønner.
Endelig det jeg har ventet på! Det er så deilig å slippe trange våtdrakter som jeg trengte i den kalde elva Sjoa i Norge som er kjent for rafting. I stedet er jeg ikledt en shorts som sitter komfortabelt, en sports bh og en singlet med spaghetti stropper.
De har et fantastisk kontor disse guidene som er med på å gjøre opplevelsen for oss unik.
Hvem andre jeg kjenner kan si de har raftet i Costa Rica, midt i en regnskog med grener og lianer som slynger seg helt ned til vannkanten? Elven har fossefall du kun ser i Disney filmer som ender ut til perfekte slipte stener som ser ut som om elven er midt i en park. Mellom strykene kan du se forskjellige fuglearter som pusser fjærene og jeg har aldri sett sommerfugler med klarere farger eller store som håndflaten min fra dets vinge til vinge.
Det første stryket kommer, og jeg gisper. Det er kaldt, men forfriskende. Etter hvert som strykene blir mer utfordrene er det bare deilig.
Det er rolige partier mellom strykene. Vi får hvilt musklene våre etter padlingen og vi får skiftet fra en stilling som beina ikke er vant til. Noen prøver vannet og jeg spør guiden for vår båt om jeg kan hoppe uti. Jeg er den eneste uti vannet fra min båt og jeg sender de resterende passasjerene et stort smil og tomlene opp. Tenk at jeg får oppleve dette! Jeg har regnskogen på hver side av meg. Jeg og de som bader, svømmer mellom båtene og bare nyter omgivelsene og vannet. Et par andre fra båten får prøve redningsmetodene og drar meg fra redningsvesten min opp igjen.
Lunsjen er inkludert. Det er taco med forskjellige og ukjente ingredienser og ananas eller kjeks biter med en dæsj med krem og syltetøy til dessert. Jeg har hatt på meg våte klær i flere timer. Beina er ustødige og er blitt til gele. Der vi sitter og spiser omgitt av gjørme, en natur og mennesker du ikke ante eksisterte, smaker maten guddommelig!

Men etter timer med våte klær som nå blir kalde igjen på grunn av pausen fra vannet, nye inntrykk og et par myggstikk, begynner kroppen å si ifra og jeg er glad jeg er på siste etappen der jeg sitter i båten og skjelver. En guid fra en annen båt ser dette og råder meg til å hoppe uti vannet (men på grunn av korte opphold mellom strykene er det ikke mulig lengre). Det hjelper på kroppstemperaturen.
Tilbake til startpunktet. Det var restauranten der vi hadde frokost. Jeg sverger: Etter å ha fått tørket meg med et nyvasket og tørt håndkle og TØRRE og varme klær, har jeg opplevelsen over å ha vært på et spa og det helt naturlig!
Dagen avsluttes med en lur på bussen. San Josè ønsker oss velkommen tilbake med den vakreste solnedgangen tegnet i knall rødt før den tar kvelden.

Euphoria

As a blogger I am a new beginner therefor I`m not the most reliable yet. I`ve waited for something to share with you.
Unfortunatly I dont have any pictures from this amazing Saturday. I just have pictures of bad quality from the window of the bus.
For now I`ll share the pictures that I take, through Instagram. There the pictures are of better quality than the blog. there are also pictures that I want to post, but I can`t. They are too big. Therefor I choose to combine my Instagram account and the blog.
I went on one of the trips from a brochure the school has. I went rafting. My choice was one of the beaches with different animals or something adventures. I`ve been to different places in Sidney and while I`m here I will see different animals on my projects as a volunteer. Therefor, after a long and week I decided I needed something with speed, adrenalin and the word FUN!
The day starts early. 05.30 AM. I and the three other girls from my house are ready to start the day. We all are in a very good mood for our different adventures even if the sun is not up yet. It`s great to not feel the grumpyness of an early morning! The three others are going on an overnight trip for one of the volcanos.
It`s a long bus trip two hours or something where breakfast is included. The banana I had before we went in the taxi in the morning is long gone, so when we arrive I eat like I`ve never seen food before. It`s the most common breakfast here in Costa Rica; Gallopinto: Rice and beans.
Finally it`s happening what I`ve been waiting for! It`s so good to skip the tight water suits we needed back in Norway in the cold river “Sjoa”. It`s a famous river in Norway that is known for rafting. Instead I`m dressed in s shorts which fits comfortably, a sports bra from Piere Robert, and a singlet with spaghetti straps.
The guids really has an amazing office. And they make the experience for us unique.
Who other person I know can say they`ve been rafting in Costa Rica in the middle of a rainforest. With branches and lianes that slyns down to the edge of the water? On the side of the river it`s waterfalls you only see in Disney movies. Sometimes it ends up in perfect sharpened rocks and make it look like you`re in a middle of a park. Between the rapids you can see different birds who cleans they feathers, and I`ve never seen butterflies with more piercing colores or as big as your palm from its wing to wing.
The first rapid comes and I gasp. The water is cold but refreshing. After a while the rapids gives us more challenges and it`s just super nice!
There are some quiet places between the rapids and we can rest our muscles after the paddle and change our positions which our legs aren`t used to. Some tries the water and I ask the guide for our boat if I can jump in.
I am the only one from my boat and I send the rest of the passengers a big smile and thombs up. I`m so lucky to exsperience this! I have the rainforest on each side and I and the other people swimming are swimming between the boats and just enjoying the water. A couple of other people from my boat are able to try the lifesaving methods they drag me into the boat again at my lifejacket.
The lunch is included. It`s taco with different ingredences. And pineapples or biscuits for with a dash of strawberry marmalade and cream. I`ve been wearing wet clothes for hours. My legs are shaky and feels like jelly. Where I`m sitting surrounded by mud and nature and people I never knew existed, the lunch tastes like heaven!
But after hours wearing wet clothes which is again cold because of the break from the water, new expressions and a couple of mosquito bites, my body is talking to me. I sit in my boat and I`m shaking. A guid from another boat notice this and advices me to jump in the water. It`ll help for my body temperature. (Because of the short time between the rapids that’s no longer a possibility) I`m glad this is the final part of the tour.
Back to the start. It`s the restaurant we had our breakfast. I swear: After drying your body with fresh towel and dry and comfortable clothes it`s like a spa. And it`s all natural!
The day ends with a nap on the bus. San Josè welcomes us with the most beautiful sunset I`ve ever seen. It`s piercing red before it ends the day!

Jeg lovet deg et eget innlegg, min venn. Vær så god!
Dere har sett bilde av henne før, derfor velger jeg å dele et bilde av henne med solbriller. Det beste bilde jeg tok av henne før hun reiste.

Det var veldig rart å komme tilbake til huset. Det var så stille. En påminner om folk som kommer og de som går.
Jeg vil aldri glemme deg og igjen –  jeg kunne ikke bedt om en bedre å bo sammen med enn deg <3 Tusen takk for at jeg ble kjent med deg! Jeg ønsker deg lykke, lykke til og en trygg reise hjem!
//
I promised you your own post my friend – here you go!
You`ve seen her without the sunglasses so I choose to post a picture of her with her sunglasses. It was the best picture I took before she left.

It was really weird coming back to the house from school today. It was so quiet. A reminder of people who are coming and going..
I will never forget you. Again – I could not have asked for a better housemate then you <3
Thank you so much for getting to know you!
I wish you all the best of luck and a safe trip home.

Men det er også en mandag. Med vond og tett hals og nattesøvn er det ikke den beste dagen i uka.
I tillegg sliter jeg med spansken. Jeg deler min frykt og urettferdigheten om følelsen av å ikke være god nok. Av urettferdigheten av at de andre tilsynelatende er så mye bedre enn meg til tross for at vi er i den samme klassen. Læreren på sin side ikke er urolig. Han synes jeg er flink. Han forteller meg at det nok er vanskeligere for meg som kommer fra Norge og at det er enklere for mine medelever som kommer fra andre steder i verden. (To av dem er fra USA og den ene er fra Sveits.) Det er `lille meg` fra helt øverst i nord.
Men allikevel er jeg stolt over nettopp det. At jeg kommer så langt for å lære språket og at jeg faktisk gjør en innsats.

Men etter det «vonde» kommer også det gode. På begynnelsen av dagen før timene starte ble  jeg invitert for øl og småsnakk sammen med to jeg er har blitt kjent med. En er fra USA Washington DC og den andre er fra Finland.
//

But it`s also a monday. With a soar throat and a bad night of sleep it`s not the best day of the week.
Also I struggle with the spanish. I confied in my teatcher, the feeling of not being good enough, about things aren`t fair. The others are so much better than me even though we are in the same class. He is not worried. He thinks I`m good. He thinks it`s more difficult for me because I`m from Norway and that it`s easier for my fellow students who comes from different parts of the world. Two of my fellow students are from USA and one is from Switzerland. And then it`s  me. A little girl far, far up north. 

But after the bad some good will have to come. And it did! 
At school, before my classes I was invited to og and have a bear with two of the people that I`ve got to known. One is from USA Washington D.C and another guy from Finland. I lost track of time and I was not home before dinner (seven o`clock With my hostfamily at 7.00 PM) A Picture of them will come, I promise! 
But here is a picture of the day.

http://https://www.youtube.com/watch?v=-Kobdb37Cwc

Meg, Pirkka og Chris
En av de mindre fine selfiene. Meg, blek sår hals og tett nese, men å tilbringe ettermiddagen med disse to var en god medisin!
Chris har dessverre dratt tilbake til USA
//
Me, Pirkka and Chris.
It`s not a great selfie. Me; pale, With a sour troat and a full nose, but spending the afternoon With these to guys was a great medisin. Sadly Chris has gone back to the States.

Onsdag
Wednesday

På onsdagsettermiddagen drog jeg og de jeg bor sammen med på en liten utflukt, til en nydelig katedral.
In Wednesday afternoon me and my housemates made a trip to a beatiful Cathedral. 

Et glimt av engler og Kristus

A glimpse of angels and Christ

På veg til Katedralen
Basilica De Los Àngeles

On Our way to the cathedral Basilica de Los Àngeles

Den vakre Katedralen
The beautiful Cathedral 

Engelnøkkelring i en av suvenirsiappene
An angel keychain in one of the souvenirshops. 

En av englene på innsiden av Katedralen
One of the angels inside the Cathedral 

Torsdag 
Thursday 

Etter timene våre fikk jeg en omvisning av Campusen av universitet av Costa Rica

After Our classes I got a tour around the campus of Costa Rica: 

Bilde av universitet fra gaten, ikke det beste, litt skurrete men de virkelige skattene er i campusen:
Picture of the university from the street, not the best, a little obscured,  but the treasures are at campus: 

For ikke å snakke om spansken!
På skolen på fredag etter lunsj, praktiserte vi språket ved å snakke med studentene på Campus-en. ‘

Not to mansion the Spanish 
At School after lunch we were practicing it by talking to the students at the campus. 

Selv om det er helg må jeg lære språket!
Vi var ute på byen på torsdags ettermiddagen der jeg hadde langhelg, men bildene er av verre kvalitet enn disse, derfor er det ikke vits å legge det ut.
Verb og adjektiv. Måten man sier det på, måten å bøye det, fortid og nåtid.
Det er ikke mange her som heller snakker engelsk, så jeg får også øvd meg på det muntlige.
Heldigvis har jeg fått gode venner med hjelpt til øvingen og jeg kan gjøre leksene mine i vakrer omgivelser. Her er noen bilder fra helga::

Even if it`s a weekend I have to learn the Language. 
On thursday night, we went to town since it was a long weekend. The Pictures of that night are in a bad quality, worse than these Pictures, therefor I cannot post them. But I can tell it was a New experience! 
Back to the language: Verbs and adjectives, how to say it, how to bend it, how to say it in past, and in presence. 
Not many People her speaks English so it is an opportunity to practise in oral. 
Lucky for me I`ve made som really good friends to help With the Language and I can do my homework in beatiful surroundings. 
Here is some Pictures of the weekend: 

Fargerike bygninger i San Pedro
Colourful buildings in San Pedro

En av kaffebarene i San Pedro Cafe Manza
One of the coffee shops in San Pedro Cafè Manza.

Litt av kunsten
Some of the art. 

Og suvenirer
And souvenires. 

Øving av spanske verb og adjektiv
Practising spanish verbs and adjetiv.

Mine studiekamerater Miranda and Abby.
My study partners. Miranda and Abbie. 

Jeg kunne ikke bedt om mennesker å bo med enn disse to. Dillon og Miranda fra USA.
Med deres hjelp til språk, kart og andre nyttige apper å laste ned, kan jeg føle meg trygg!
Pausen min fra spansken er å snakke engelsk.
Overraskelsen var stor da jeg sa jeg aldri hadde vært å spist på Taco Bell!

I couldn`t have asked for better people to live with then these two. Dillon and Miranda fra USA. 
WIth their help for the language, maps and other  useful apps to download I can feel safe. 
The break for my spanish is to talk to them 
They were suprised to find out I`ve never been to Taco Bell.