FELIZ CUMPLEANOS BRYAN!

Det sto på tavlen på skolen i dag.
Som bursdagsbarn vant han også kahooten som professoren vår hadde laget for oss.

Vi ser Dina har slitt med spansken, de to andre gutta er laaangt foran henne… Kanskje lunsjpausen kan hjelpe…?
Og hun karer seg opp til en andreplass i kahooten! Det tror jeg hun trengte etter å ha tapt hvert spill som har vært arrangert! Gratulerer!

Det var meg som lekte kommentator. Ja. En andreplass. Vi rakk ikke alle 56 spørsmålene før lunsj, men etter en times pause gikk det bedre. Jaja, noen av spørsmålene var repetisjon, men det var heller et plusstegn for da fikk jeg rettet opp feilene.
På slutten av spansktimene der vi spilte UNO gav jeg opp der jeg lot professoren (som ville ha vunnet over meg uansett) vinne. Det er forskjell på å gi opp og å vite når du har fått nok.
Til slutt ble dagen avsluttet med en annerledes men en god form for trening. Rulleskøyter. Sist gang jeg brukte det var i ti – tolvårs aldere iført kne, albu, og håndleddbeskyttelse pluss hjelm. Denne gangen var det ingen beskyttelse å hente. Du måtte stole på din egen balanse og tåle slagene og blåmerkene som kom da du traff det harde underlaget!
Takk, Cloud! 😀
Bildene ser dere på instagram!
Brukernavnet er dina.mathisen

//

FELIZ CUMPLEANOS BRYAN!

It was standing on the board at school today.
As a birthday boy, he won the Kahoot that our professor had made for us.

We can see Dina is struggling with her spansish. The other guys are faaaar ahead of her… Maybe the lunch break will help her…?
And she makes it a second place in the Kahoot! I think she needed it after losing every game being organized! Congratulations!

That was me a commentator. Yes, it was a second place. We didn`t make the 56 questions before lunch, but after an hour break it got better! Yeah, yeah… some of the questions was on repeat, but it was a positive sign, because then I learned from my mistakes.
At the end of the classes, where we played the game UNO, I gave up and let my professor (he would have won anyway), win. It is a different between giving up and to know when you`ve had enough.
The day ended with a different but GOOD work out: Rollerskates. Last time I hade roller skates, I think I was maybe ten or twelve years old. Then I had protection for my knees, elbow and wrist plus a helmet.
This time though, it was no protection. You had to trust your own balance and take the hits and the bruises when you landed of the hard floor.
Thank you, Cloud 😀

You can see the pictures on instagram!
My username is dina.mathisen

Du drog før vi rakk å si ordentlig ha det. Derfor rakk jeg ikke å ta et bilde av bare deg. Jeg lovet deg og Miranda et eget innlegg. Vær så god, min venn. Her er det.
Jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med deg. Takk for alt du har vist meg og for hjelp hvis jeg trengte det med oversettelse og andre ting.
Du kommer til å bli en flott prest en dag. Meningheten vil være så heldig å ha deg som leder!
Takk for alt og lykke til videre!

You left before we could say a proper goodbye. There for I was not able to take a picture of YOU.
I promised you and Miranda Your own post. Here you go my friend, here it is:
I`m so glad I got to know you. Thank you for everything you`ve shown me and for help if I needed it. WIth the translation and other things.
You`re going to be a wonderful priest some day. I dont know how to say this in english, but «The congreation» will be so lucky to have you as their leader.
Thank you for everything and good luck! 

Jeg er nybegynner på å blogge. Jeg er jeg ikke den mest pålitelige, grunnet av jeg har ventet på noe å dele med dere.
Dessverre har jeg ikke bilder fra den fantastiske lørdagen annet enn bilder av dårlige kvalitet tatt gjennom bussruten.
Franå av vil jeg dele bildene med dere som jeg tar gjennom Instagram. Der er de av bedre kvalitet enn på bloggen. I tillegg er det ikke alle bilder som jeg ønsker å laste opp som går. De er for store. Så instagram kontoen og bloggen velger jeg å sammenslå.
Jeg valgte å dra på en av turene fra en brosjyre som skolen hadde liggende. Jeg valgte å dra på rafting. Det sto mellom å dra til en av strendene der du får opplevd flere dyrearter eller noe med fart og spenning. Jeg har reist til Syden flere ganger og opplevd strandlivet på et av prosjektene mine som frivillig får jeg opplevd forskjellige dyrearter. Jeg bestemte meg for at etter en strevsom og lang uke jeg trengte noe med fart og adrenalin og moro.
Dagen starter tidlig, 05.30 er jeg og tre andre jenter som er fra huset, klare for dagen. Alle tre har humøret oppe for eventyrene som venter oss, selv om solen ikke har stått opp ennå. Det er virkelig herlig å slippe morgengrettenheten! De har vært på samme rafting som jeg skal på. De skulle på en overnattingstur til en av vulkanene.
Det er en lang busstur til frokosten og når jeg kommer fram spiser jeg som om jeg ikke har sett mat før. Det er det som det er mest vanlig å servere her: Gallopinto. Det er en rett med ris og bønner.
Endelig det jeg har ventet på! Det er så deilig å slippe trange våtdrakter som jeg trengte i den kalde elva Sjoa i Norge som er kjent for rafting. I stedet er jeg ikledt en shorts som sitter komfortabelt, en sports bh og en singlet med spaghetti stropper.
De har et fantastisk kontor disse guidene som er med på å gjøre opplevelsen for oss unik.
Hvem andre jeg kjenner kan si de har raftet i Costa Rica, midt i en regnskog med grener og lianer som slynger seg helt ned til vannkanten? Elven har fossefall du kun ser i Disney filmer som ender ut til perfekte slipte stener som ser ut som om elven er midt i en park. Mellom strykene kan du se forskjellige fuglearter som pusser fjærene og jeg har aldri sett sommerfugler med klarere farger eller store som håndflaten min fra dets vinge til vinge.
Det første stryket kommer, og jeg gisper. Det er kaldt, men forfriskende. Etter hvert som strykene blir mer utfordrene er det bare deilig.
Det er rolige partier mellom strykene. Vi får hvilt musklene våre etter padlingen og vi får skiftet fra en stilling som beina ikke er vant til. Noen prøver vannet og jeg spør guiden for vår båt om jeg kan hoppe uti. Jeg er den eneste uti vannet fra min båt og jeg sender de resterende passasjerene et stort smil og tomlene opp. Tenk at jeg får oppleve dette! Jeg har regnskogen på hver side av meg. Jeg og de som bader, svømmer mellom båtene og bare nyter omgivelsene og vannet. Et par andre fra båten får prøve redningsmetodene og drar meg fra redningsvesten min opp igjen.
Lunsjen er inkludert. Det er taco med forskjellige og ukjente ingredienser og ananas eller kjeks biter med en dæsj med krem og syltetøy til dessert. Jeg har hatt på meg våte klær i flere timer. Beina er ustødige og er blitt til gele. Der vi sitter og spiser omgitt av gjørme, en natur og mennesker du ikke ante eksisterte, smaker maten guddommelig!

Men etter timer med våte klær som nå blir kalde igjen på grunn av pausen fra vannet, nye inntrykk og et par myggstikk, begynner kroppen å si ifra og jeg er glad jeg er på siste etappen der jeg sitter i båten og skjelver. En guid fra en annen båt ser dette og råder meg til å hoppe uti vannet (men på grunn av korte opphold mellom strykene er det ikke mulig lengre). Det hjelper på kroppstemperaturen.
Tilbake til startpunktet. Det var restauranten der vi hadde frokost. Jeg sverger: Etter å ha fått tørket meg med et nyvasket og tørt håndkle og TØRRE og varme klær, har jeg opplevelsen over å ha vært på et spa og det helt naturlig!
Dagen avsluttes med en lur på bussen. San Josè ønsker oss velkommen tilbake med den vakreste solnedgangen tegnet i knall rødt før den tar kvelden.

Euphoria

As a blogger I am a new beginner therefor I`m not the most reliable yet. I`ve waited for something to share with you.
Unfortunatly I dont have any pictures from this amazing Saturday. I just have pictures of bad quality from the window of the bus.
For now I`ll share the pictures that I take, through Instagram. There the pictures are of better quality than the blog. there are also pictures that I want to post, but I can`t. They are too big. Therefor I choose to combine my Instagram account and the blog.
I went on one of the trips from a brochure the school has. I went rafting. My choice was one of the beaches with different animals or something adventures. I`ve been to different places in Sidney and while I`m here I will see different animals on my projects as a volunteer. Therefor, after a long and week I decided I needed something with speed, adrenalin and the word FUN!
The day starts early. 05.30 AM. I and the three other girls from my house are ready to start the day. We all are in a very good mood for our different adventures even if the sun is not up yet. It`s great to not feel the grumpyness of an early morning! The three others are going on an overnight trip for one of the volcanos.
It`s a long bus trip two hours or something where breakfast is included. The banana I had before we went in the taxi in the morning is long gone, so when we arrive I eat like I`ve never seen food before. It`s the most common breakfast here in Costa Rica; Gallopinto: Rice and beans.
Finally it`s happening what I`ve been waiting for! It`s so good to skip the tight water suits we needed back in Norway in the cold river “Sjoa”. It`s a famous river in Norway that is known for rafting. Instead I`m dressed in s shorts which fits comfortably, a sports bra from Piere Robert, and a singlet with spaghetti straps.
The guids really has an amazing office. And they make the experience for us unique.
Who other person I know can say they`ve been rafting in Costa Rica in the middle of a rainforest. With branches and lianes that slyns down to the edge of the water? On the side of the river it`s waterfalls you only see in Disney movies. Sometimes it ends up in perfect sharpened rocks and make it look like you`re in a middle of a park. Between the rapids you can see different birds who cleans they feathers, and I`ve never seen butterflies with more piercing colores or as big as your palm from its wing to wing.
The first rapid comes and I gasp. The water is cold but refreshing. After a while the rapids gives us more challenges and it`s just super nice!
There are some quiet places between the rapids and we can rest our muscles after the paddle and change our positions which our legs aren`t used to. Some tries the water and I ask the guide for our boat if I can jump in.
I am the only one from my boat and I send the rest of the passengers a big smile and thombs up. I`m so lucky to exsperience this! I have the rainforest on each side and I and the other people swimming are swimming between the boats and just enjoying the water. A couple of other people from my boat are able to try the lifesaving methods they drag me into the boat again at my lifejacket.
The lunch is included. It`s taco with different ingredences. And pineapples or biscuits for with a dash of strawberry marmalade and cream. I`ve been wearing wet clothes for hours. My legs are shaky and feels like jelly. Where I`m sitting surrounded by mud and nature and people I never knew existed, the lunch tastes like heaven!
But after hours wearing wet clothes which is again cold because of the break from the water, new expressions and a couple of mosquito bites, my body is talking to me. I sit in my boat and I`m shaking. A guid from another boat notice this and advices me to jump in the water. It`ll help for my body temperature. (Because of the short time between the rapids that’s no longer a possibility) I`m glad this is the final part of the tour.
Back to the start. It`s the restaurant we had our breakfast. I swear: After drying your body with fresh towel and dry and comfortable clothes it`s like a spa. And it`s all natural!
The day ends with a nap on the bus. San Josè welcomes us with the most beautiful sunset I`ve ever seen. It`s piercing red before it ends the day!

 

 

 

Jeg lovet deg et eget innlegg, min venn. Vær så god!
Dere har sett bilde av henne før, derfor velger jeg å dele et bilde av henne med solbriller. Det beste bilde jeg tok av henne før hun reiste.

Det var veldig rart å komme tilbake til huset. Det var så stille. En påminner om folk som kommer og de som går.
Jeg vil aldri glemme deg og igjen –  jeg kunne ikke bedt om en bedre å bo sammen med enn deg <3 Tusen takk for at jeg ble kjent med deg! Jeg ønsker deg lykke, lykke til og en trygg reise hjem!
//
I promised you your own post my friend – here you go!
You`ve seen her without the sunglasses so I choose to post a picture of her with her sunglasses. It was the best picture I took before she left.

It was really weird coming back to the house from school today. It was so quiet. A reminder of people who are coming and going..
I will never forget you. Again – I could not have asked for a better housemate then you <3
Thank you so much for getting to know you!
I wish you all the best of luck and a safe trip home.

Men det er også en mandag. Med vond og tett hals og nattesøvn er det ikke den beste dagen i uka.
I tillegg sliter jeg med spansken. Jeg deler min frykt og urettferdigheten om følelsen av å ikke være god nok. Av urettferdigheten av at de andre tilsynelatende er så mye bedre enn meg til tross for at vi er i den samme klassen. Læreren på sin side ikke er urolig. Han synes jeg er flink. Han forteller meg at det nok er vanskeligere for meg som kommer fra Norge og at det er enklere for mine medelever som kommer fra andre steder i verden. (To av dem er fra USA og den ene er fra Sveits.) Det er `lille meg` fra helt øverst i nord.
Men allikevel er jeg stolt over nettopp det. At jeg kommer så langt for å lære språket og at jeg faktisk gjør en innsats.

Men etter det «vonde» kommer også det gode. På begynnelsen av dagen før timene starte ble  jeg invitert for øl og småsnakk sammen med to jeg er har blitt kjent med. En er fra USA Washington DC og den andre er fra Finland.
//

But it`s also a monday. With a soar throat and a bad night of sleep it`s not the best day of the week.
Also I struggle with the spanish. I confied in my teatcher, the feeling of not being good enough, about things aren`t fair. The others are so much better than me even though we are in the same class. He is not worried. He thinks I`m good. He thinks it`s more difficult for me because I`m from Norway and that it`s easier for my fellow students who comes from different parts of the world. Two of my fellow students are from USA and one is from Switzerland. And then it`s  me. A little girl far, far up north. 

But after the bad some good will have to come. And it did! 
At school, before my classes I was invited to og and have a bear with two of the people that I`ve got to known. One is from USA Washington D.C and another guy from Finland. I lost track of time and I was not home before dinner (seven o`clock With my hostfamily at 7.00 PM) A Picture of them will come, I promise! 
But here is a picture of the day.

http://https://www.youtube.com/watch?v=-Kobdb37Cwc

 

 

Meg, Pirkka og Chris
En av de mindre fine selfiene. Meg, blek sår hals og tett nese, men å tilbringe ettermiddagen med disse to var en god medisin!
Chris har dessverre dratt tilbake til USA
//
Me, Pirkka and Chris.
It`s not a great selfie. Me; pale, With a sour troat and a full nose, but spending the afternoon With these to guys was a great medisin. Sadly Chris has gone back to the States.

 

Onsdag
Wednesday

På onsdagsettermiddagen drog jeg og de jeg bor sammen med på en liten utflukt, til en nydelig katedral.
In Wednesday afternoon me and my housemates made a trip to a beatiful Cathedral. 

 

 

Et glimt av engler og Kristus

A glimpse of angels and Christ

På veg til Katedralen
Basilica De Los Àngeles

On Our way to the cathedral Basilica de Los Àngeles

 

 

 

 

Den vakre Katedralen
The beautiful Cathedral 

 

Engelnøkkelring i en av suvenirsiappene
An angel keychain in one of the souvenirshops. 

En av englene på innsiden av Katedralen
One of the angels inside the Cathedral 

 

Torsdag 
Thursday 

 

Etter timene våre fikk jeg en omvisning av Campusen av universitet av Costa Rica

After Our classes I got a tour around the campus of Costa Rica: 

 

 

 

 

 

 

Bilde av universitet fra gaten, ikke det beste, litt skurrete men de virkelige skattene er i campusen:
Picture of the university from the street, not the best, a little obscured,  but the treasures are at campus: 

 

 

For ikke å snakke om spansken!
På skolen på fredag etter lunsj, praktiserte vi språket ved å snakke med studentene på Campus-en. ‘

Not to mansion the Spanish 
At School after lunch we were practicing it by talking to the students at the campus. 

Selv om det er helg må jeg lære språket!
Vi var ute på byen på torsdags ettermiddagen der jeg hadde langhelg, men bildene er av verre kvalitet enn disse, derfor er det ikke vits å legge det ut.
Verb og adjektiv. Måten man sier det på, måten å bøye det, fortid og nåtid.
Det er ikke mange her som heller snakker engelsk, så jeg får også øvd meg på det muntlige.
Heldigvis har jeg fått gode venner med hjelpt til øvingen og jeg kan gjøre leksene mine i vakrer omgivelser. Her er noen bilder fra helga::

Even if it`s a weekend I have to learn the Language. 
On thursday night, we went to town since it was a long weekend. The Pictures of that night are in a bad quality, worse than these Pictures, therefor I cannot post them. But I can tell it was a New experience! 
Back to the language: Verbs and adjectives, how to say it, how to bend it, how to say it in past, and in presence. 
Not many People her speaks English so it is an opportunity to practise in oral. 
Lucky for me I`ve made som really good friends to help With the Language and I can do my homework in beatiful surroundings. 
Here is some Pictures of the weekend: 

 

Fargerike bygninger i San Pedro
Colourful buildings in San Pedro

 

 

En av kaffebarene i San Pedro Cafe Manza
One of the coffee shops in San Pedro Cafè Manza.

Litt av kunsten
Some of the art. 

Og suvenirer
And souvenires. 

 

Øving av spanske verb og adjektiv
Practising spanish verbs and adjetiv.

 

Mine studiekamerater Miranda and Abby.
My study partners. Miranda and Abbie. 

 

Jeg kunne ikke bedt om mennesker å bo med enn disse to. Dillon og Miranda fra USA.
Med deres hjelp til språk, kart og andre nyttige apper å laste ned, kan jeg føle meg trygg!
Pausen min fra spansken er å snakke engelsk.
Overraskelsen var stor da jeg sa jeg aldri hadde vært å spist på Taco Bell!

I couldn`t have asked for better people to live with then these two. Dillon and Miranda fra USA. 
WIth their help for the language, maps and other  useful apps to download I can feel safe. 
The break for my spanish is to talk to them 
They were suprised to find out I`ve never been to Taco Bell. 

 

 

 

 

Jeg lovet at jeg skulle blogge fra Costa Rica.
Etter at jeglagen har forlatt systemet, kroppen som har vendt seg til tidsforskjellen og magen vendt seg til maten og hjemlengselen har sluppet, vil jeg nå fortelle dere om hvordan jeg har det så langt:
Men hvor skal jeg begynne??
Om skolen?
Om klassen min og klassekameratene mine?
Om vertsfamilien? Maten? Gatene? Folkene?
Så jeg fant på overskriften. Jeg gir dere utfordringen ved å oversette denne. Jeg kunne ikke si den, så med juks er den dessverre oversatt ved hjelp av en av språkappene. Beklager 😉 Men på en annen side lærer jeg mer og mer for hver dag!

Skolen for meg tidligere har vært vanskelig. Derav har jeg fått avslag fra studier av mine høyeste ønsker. Men etter at jeg har vært her i nesten en hel uke, har jeg sett at det var dette jeg virkelig ville!
Det er dette jeg har ventet på! Skolen er fantastisk med de tre andre klassekameratene mine. (klassevenninnen min ble `uteksaminert` i dag. ) Språket er utmattende vanskelig, men merkelig nok gir det meg bare en ekstra motivasjon til å lære, spørre og grave og plage læreren. Det er det jeg lærer av.
Jeg ventet så lenge på å få se andre mennesker, nye ansikter. Vær så god, Dina, her får du det virkelig!
Skolen er ikke ferdig når du avslutter etter fire-fem timer. Langt ifra!
Hverdagen min her nede er fylt av engelsk, og spansk hvordan du bøyer verb, hvordan du formulerer setninger. Er dette ordet riktig? Er dette verbet bøyd riktig?
Det har ikke fantes en dag denne uka der dagen har vært tung å stå opp til. Med sola som steker og shortsen som tas på og skoleveska tung av utstyr til en ny eventyrlig skoledag!

I promised you I would blogg from Costa Rica.
After the jetlag and my body`s  adjusting the timedifference, my stomach adjust to the Food and homesickness is stoppet I want to tell you how I`ve been this past week.
But where to begin??
About School? about my classmates? my hostfamily, the Food, the streets, the People?
I found this headline. I give you guys the Challenge to translate it. I could not translate it myself. I needed to cheat to translate it from the Language app. Sorry 😉

Earlier for me, the School has been difficult, there for my highest wishes for Places to study has been declined. But after being here almost a week I realice this is what I really wanted!
This is what I`ve been waiting for! The School CRLA is absolutely amazing. My classmates (my friend in my class `graduated today) The Language is exhausting but as weird as it sounds It just gives me a motivation to learn. To ask, and to bother my teacher. That`s how I learn!
I`ve waited so long to meet other People, see New faces. Here you GO, Dina. You`ve got it!
The School is not over after four- five hours each day. Think again! My days are filled With English and Spanish. How the verbs are bending, how are you formulating the Spanish sentences. Is this the right Word? Is this verb bending in the right way?
There hasn`t been a day since I got here that you dont want to get up. With the sun Nice and wam in the sky, I can be dressed in shorts and light clothes and my School bag heavy stuffed for another amazing schoolday!

 

Jeg tullet ikke når jeg sa at klærne var lette!
I wasn`t kidding when i Said my clothes were light! 

 

Denne herlige dama fra Canada var klassevenninnen min.
Hun avsluttet spansktimene før hun begynner som frivllig!
Jeg kommer til å savne henne!

This lovely woman from Canada was my friend in class. 
She `graduated` today before starting as her volunteer project. 
I`ll miss her! 

Klasseommet vårt
Our classroom

Når jeg spurte om å få ta bilde av tavla sa læreren:
«Kanskje jeg skulle gjøre tavla finere.» Men med solen som skinner gjennom vinduet i timene er den perfekt. Til vanlig er tavla fylt til sanden når timene er over!

When I asked if I could take a picture of the board the teacher said: «Maybe I should get the board more nicer.» But when the sun shining threw the window it make it perfekt!
Usually the board is full whent the hours is done!

 

Med 24 timers støtte og porter som låser deg inn og ut er det ikke mulig å føle seg annet enn trygg!
WIth a 24 hours suppport and gates closing and opening you can`t help to feel other than safe!

FORHÅPENTLIGVIS KOMMER DET BILDER AV BEDRE KVALITET MEN FØRST MÅ JEG FINNE LADER MED RIKTIG VOLT FOR SPEILREFLEKSJONEN!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kan dere, mine lesere huske foreldrene deres da dere var små? De var teite, dere hatet dem, de var gått ut på dato? De skjønte ingenting?
Slik har jeg hatt det også. Jeg var den ungen som hadde de strenge foreldrene. Da jeg ble voksen innså jeg at jeg har hatt den beste oppveksten et barn kan ha.

For første gang i voksen alder skulle jeg ønske at mammaen min var her. At hun hadde strøket meg over håret, tørket tårene mine og sagt som bare en mor kan: «jenta mi, dette går bra, det her greier du» og holdt meg i hånden gjennom dette. Mamma har vært min bestevenn i lang tid før jeg traff vennegjengen min. Det var hun som fikk meg til å melde meg på reisen og hjalp meg helt fram til det siste til hun drog. Jeg skal ikke se henne før om et halvt år.

Da jeg sa ha det til vennene mine i Havøysund gikk jeg hjem en kald desember kveld med følelsen av at jeg står på egne bein. Akkurat nå føler jeg at beina forsvinner under meg.
Reisenervene har slått inn for fullt og i skrivende stund renner tårene nedover kinnene mine. Jeg gruer meg sånn og akkurat nå har jeg ikke noe lyst til å reise.

Alle jeg har snakket med der jeg har sagt jeg skal på denne reisen har sagt at jeg er tøff, de vet ikke om de selv ville ha turt å reise. Jeg begynner å skjønne hva som er ment nå. Før feide jeg det unna. Jeg var glad for å komme meg bort fra Havøysund. Hva om jeg i stedet bare kunne bli …
Hva om jeg ikke lærer språket eller finner meg til rette?
Hva om det ikke er noen som liker meg der nede i Costa Rica.
Hva om jeg ikke slipper inn i landet fordi jeg ikke har de rette dokumentene?
Det hele kjennes… for mye.

 

 

 

Hei alle sammen og godt nyttår!

I skrivende stund nyter jeg de siste reisenervene mine.
For et par dager siden fikk jeg tak i de jeg skal bo hos når jeg er nede i Costa Rica. Det var en veldig hyggelig samtale der de venter på meg og det la en demper på reisefeberen.