Ja, noen ganger teller jeg dagene til jeg skal hjem. Selv om jeg ikke ville ha byttet denne opplevelsen for noe annet, er det tunge stunder. Andre dager er helt fantastiske! Jeg håper virkelig at denne måneden blir det til tross for nye nerver for det ukjente.
Jeg kan nå si at jeg kan det grunnleggende i spansken. «Pero, necesita practica!» = Men jeg trenger å trene! Skulle jeg ha lært mer til nå? Kanskje? Men er det noe jeg er stolt av så er det språket og reisen! CRLA er et drømmested å studere å lære på og jeg kommer virkelig til å savne skolen. Jeg håper virkelig håper jeg får se den igjen og tatt en siste avskjed.
Jeg har virkelig blitt tvunget ut av komfortsonen min disset to månedene noe jeg virkelig har vokst på. Det kan dere lese om på bloggen. Jeg har oppsøkt situasjoner der jeg absolutt ikke vet hva som venter meg. Før jeg reiste ned hit fra min stille, lille, trygge «by» følte jeg at det var helt umulig å gjøre. Det ukjente, vil jeg si, jeg har fikset både med glans og at jeg kanskje måtte prøve igjen. Som å ta buss til et sted og endt opp lengre enn det jeg skulle, at jeg har misset den siste bussen den siste etappen til det nye prosjektet mitt og måtte vente i over tre timer, ujevn kontakt med forskjellige mennesker jeg har møtt der jeg allikevel har funnet min plass.  Men har jeg akseptert den?
Ikke ennå!
//
Yes, sometimes I count the days until I go home. Even I wouldn`t change this experience for anything, there are hard times.
Other days are just amazing! I really hope that this month will good, except for my new nerves for the uknown.
Now, I can say that in Spanish, I know the basics “Pero yo necesita practica!” = But I need to practice. If I should`ve learned more by now? Maybe? But if there is one thing I`m proud of, it`s the language and this journey. CRLA is a dreamplace to study and learning and I`m really going to miss the school. I hope that I get to see it again and to take one last goodbye.
I`ve really been forced out of my comfortsone these past to months. And I`ve really been growing. You can read about on my blog!
I`ve been looking for situations where I`d no idea what was waiting for me. Before I left my quiet, small “town” I felt that was impossible.
To trow myself out to the unknown I would say I fixed both with “an A” and situations which I had to give it another try and that`d be OK too! Like taking a bus and to end up a little bit further than my actual goal, that I missed the first bus to my last bit to my new project, where I had to wait for over three hours. A different contact with peoples, but where I managed to find my place. But Do I accept my place with them?
Not yet!