Jeg bestemte meg for at når jeg begynte å blogge, skulle jeg også fortelle dere om de tunge stundene. Nå føler jeg meg klar for det:

Har dere kjent på følelsen av å måtte starte på nytt? Alt er ukjent, farlig og alt du vil er å rømme?
Tårene mine renner. For den følelsen har jeg akkurat nå. Tryggheten er forsvunnet, den må finnes igjen. Kroppen må vende seg til et nytt miljø og ny temperatur på nærmere førti grader. Nye mennesker rundt deg hele tiden til og med om natten. Hvem er det som blir dine venner? Kommer du i det hele tatt til å få noen?
Hver gang jeg kommer til et nytt sted har jeg hatt hjemlengsel til jeg kommer inn i rutinene. Det skjedde i San Jose på skolen den første dagen, på jobben min på mitt første prosjekt som frivillig og det er her i Montezuma Animal Wild Sun Rescue Center. Jeg lette etter et sted å være alene, det var ikke lett. Det jeg fant var observatoriestedet noen etasjer over det lille bassenget. Dette kommer til å gå over. Det gjør det alltid, men når du tillater deg å kjenne på følelsen, smake tårene, håpløsheten… Det er vondt, men samtidig veldig godt, kanskje litt trengt?
Jeg savner Vilde og hunden hennes Tayra. <3 Turene våre og samtalene våre. Jeg kan ikke vente med å se deg igjen!
Musikkforeningen den fineste sangen jeg spilte sammen med dem Highland Cathedral
Mamma og pappa og Nellie sier at det går bra, katta vår, med labbene rundt meg om natten <3
Søsteren min med den lille nevøen min på veg <3
Jobben min der alt var så lett!

Havøysund. Den lille plassen ingen har hørt om. Der noen jeg har snakket med har hørt om Nordkapp, men ikke den lille plassen rett ved siden av helt der oppe. Hjemmet mitt. Akkurat nå ville jeg ha krysset ørkener og ville snøstormer for å komme dit.

//

I decided when I start to blog, I would also tell you about the hard times. Now I feel ready:
Have you ever had the feeling of a new start, where everything is unknown and dangerous and all you want is to escape?

My tears are streaming down my face because I have that feeling right now. The safeness is San Jose is gone. I have to find my safe haven again. My body has to adjust to a new environment and a temperature at almost forty degrees plus. There are new people around me all the time, even at night. Which people will you meet? Who is gonna be your friends? Will you even get any friends?

Everytime I get to a new place before I come into the routines, I feel homesick. It happened in San Jose the first day at school, it happened at my first project as a volunteer and here in Montezuma at the Animal Rescue Center. I was looking for a place to be alone, it wasn`t easy, but I`m sitting at the observation area above our small swimming pool.
I know this will pass. It always does. But when you allow yourself to feel it, taste your tears, the hopelessness… it hurts, but in the same time it feels very good, maybe you need to feel it?

I miss my friend, Vilde and her dog Tayra <3 Our hiking trips together. I can`t wait to see you again!
The music band «Havøysund Musikkforening» – where I played the most beautiful song with them before I left; Highland Cathedral.
My mom and dad and, telling me it`s gonna be ok, our cat Nellie – she would put her paws around me at night.
My job where everything was so easy.
I miss Havøysund, my home. The small place no one heard of. Some of the people I spoke to have heard about North Cape, but no one has heard about the tiny, tiny place up north!
In this moment, I would cross deserts and wild snow storms to get to that place.