For mye for ei lita jente?

Kan dere, mine lesere huske foreldrene deres da dere var små? De var teite, dere hatet dem, de var gått ut på dato? De skjønte ingenting?
Slik har jeg hatt det også. Jeg var den ungen som hadde de strenge foreldrene. Da jeg ble voksen innså jeg at jeg har hatt den beste oppveksten et barn kan ha.

For første gang i voksen alder skulle jeg ønske at mammaen min var her. At hun hadde strøket meg over håret, tørket tårene mine og sagt som bare en mor kan: «jenta mi, dette går bra, det her greier du» og holdt meg i hånden gjennom dette. Mamma har vært min bestevenn i lang tid før jeg traff vennegjengen min. Det var hun som fikk meg til å melde meg på reisen og hjalp meg helt fram til det siste til hun drog. Jeg skal ikke se henne før om et halvt år.

Da jeg sa ha det til vennene mine i Havøysund gikk jeg hjem en kald desember kveld med følelsen av at jeg står på egne bein. Akkurat nå føler jeg at beina forsvinner under meg.
Reisenervene har slått inn for fullt og i skrivende stund renner tårene nedover kinnene mine. Jeg gruer meg sånn og akkurat nå har jeg ikke noe lyst til å reise.

Alle jeg har snakket med der jeg har sagt jeg skal på denne reisen har sagt at jeg er tøff, de vet ikke om de selv ville ha turt å reise. Jeg begynner å skjønne hva som er ment nå. Før feide jeg det unna. Jeg var glad for å komme meg bort fra Havøysund. Hva om jeg i stedet bare kunne bli …
Hva om jeg ikke lærer språket eller finner meg til rette?
Hva om det ikke er noen som liker meg der nede i Costa Rica.
Hva om jeg ikke slipper inn i landet fordi jeg ikke har de rette dokumentene?
Det hele kjennes… for mye.

Fra Sydenturen vår i fjord sommer <3

 

 

 

Annonser

2 kommentarer til “For mye for ei lita jente?

  1. Marit Laursen

    Hei Dina. Jo jeg kjenner meg i gjen både som person og foreldre for jeg som mamma hadde få strenge regler. Barna mine var sibte på dem men da de ble voksne forstod de.
    Jeg er veldig sårbar og det kjennes noen ganger veldig vondt. Likevel er jeg lett å glede og tør mer og mer være ærlig.
    Du kommer til å stortrives!!!
    Storo klem fra mæ

    Svar
  2. Gudmor Evy

    Kjære Dina! Du skriver så godt! Dette var sterk lesning for gudmora di ♥️ Å møte store utfordringer oppleves akkurat slik som du beskriver det. Man gruer seg noe forferdelig, og har bare mest lyst til å snu og vende tilbake til det trygge! Men når man først har gjennomført det man gruer seg til , så innser man at det ikke var så farlig. Jeg snakker av erfaring😉 Har følt det akkurat slik som du beskriver flere ganger.
    Jeg er sikker på at du kommer til å få en opplevelse du vil leve på lenge. Selvsagt blir det både oppturer og nedturer, men du vil klare deg helt fint og komme hjem med mange gode erfaringer og verdifulle minner i ryggsekken.
    Jeg gleder meg til å følge deg på denne bloggen. God tur og masse lykke til♥️Klem fra meg♥️

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.